Whist regler: slik spiller du

Whist er et klassisk stikkspill for fire spillere, og dere spiller i to par.

Start med en vanlig kortstokk på 52 kort, uten jokere. Del ut kortene slik at hver spiller får 13 kort. Når det gjelder kortenes verdi, er ess høyest og 2 lavest.

Så er det stikkene dere skal konsentrere dere om. Laget som tar over 6 stikk, får poeng. Det holder ikke å ta akkurat 6; paret må ta flere enn det for å få poeng. Ha derfor lagets samlede antall stikk i tankene, ikke bare hvor mange du selv har tatt.

Whist er forløperen til bridge, men finnes også i mange varianter. Reglene her gjelder klassisk, engelsk whist uten melding. Enkelte norske varianter har melding, blant annet pass og grand.

Spillerne setter seg rundt bordet, og makkerne skal sitte rett overfor hverandre.

Så deler dealer ut kortene. Hele kortstokken på 52 kort skal deles ut, ett kort om gangen, og utdelingen går med klokken. Da har hver spiller 13 kort på hånden.

Dealerens siste kort, det nederste, snus. Fargen på dette kortet viser hvilken farge som er trumf for hele hånden. Kortet tas opp til dealerens hånd etter første stikk.

Når utdelingen er gjort og trumffargen er vist, er det spilleren til venstre for dealer som leder første stikk.

Dealerrollen går videre med klokken.

1. Lederen legger ut ett kort, og så legger de andre ett kort hver, med klokken. Kortene spilles ut åpent, så alle ser hva som blir lagt i stikket. Det første kortet er utspillet, og fargen på dette kortet er den fargen de andre skal følge hvis de kan.
2. Når det er din tur, må du legge samme farge som den som ble spilt ut, hvis du har den. Har du ikke fargen, kan du legge et hvilket som helst kort, også trumf, men du må ikke legge trumf selv om du mangler fargen.
3. Når alle har lagt sitt kort, finner dere vinneren av stikket. Høyeste kort i den utspilte fargen vinner, med mindre noen har lagt trumf. Er det trumf i stikket, er det høyeste trumf som vinner.
4. Den som vant stikket, leder det neste ved å legge ut ett kort. Makkere skal ikke kommunisere om kortene.
5. Slik fortsetter dere til alle 13 stikkene er spilt. Da er hånden over, og lagene teller stikkene sine.

Når poengene skal telles, begynner hvert lag med å telle hvor mange stikk det har fått. Men de første 6 stikkene gir ingen poeng. Disse kalles «book», og det er først når laget kommer over 6 stikk, at det blir poeng å føre opp.

Hvert stikk utover de første 6 gir 1 poeng.

Før dere spiller, avtaler dere hvilken poenggrense dere skal bruke. Tradisjonelt går spillet til 5 eller 7 poeng, mens enkelte spill går til 10.

Så er det honnørene. I tradisjonelt spill kan disse gi ekstra poeng. Honnørene er ess, konge, dame og knekt i trumf. Har ett lag alle 4 honnørene, gir det laget 4 poeng. Dette kommer i tillegg til poengene for stikkene.

Vil dere spille en rubber, er det et spill på tre omganger, der beste av tre gjelder.

I whist er det lurt å tenke på makkeren, ikke bare på kortene du selv sitter med. Spill med makkeren, led fra din lengste farge og støtt makkerens farge.

Og så er det trumfen. Prøv å huske hvilke trumfkort som allerede er spilt.

Et annet tips er å ikke slå makkerens stikk med et høyt kort.

Den vanlige feilen du særlig bør passe deg for, er å ikke følge farge. Det kalles renonse og gir poengstraff.

Vil dere prøve en annen utgave, finnes det flere varianter: Bid whist og andre varianter med melding, for eksempel pass og grand. Tomanns whist er for to spillere, og Amerikansk whist er også en variant.